Hva skal til for å lære nye ting raskt? 6 tips!

Hva skal egentlig til for å lære noe raskt?

Det avgjørende er ikke hvor mange timer du legger inn. Det er hva timene inneholder. Seks ting avgjør det meste, og ingen av dem handler om talent.

De fleste av oss har mer vi vil lære enn vi har tid til. Med alt som er tilgjengelig i dag blir listen bare lengre. Da er den eneste variabelen vi faktisk styrer, hva vi gjør med timene vi har.

Noen av oss har dessuten et sterkt indre driv etter ny kunnskap. I arbeidet vårt med drivkrefter kaller vi det den teoretiske drivkraften: trangen til å oppdage, forstå, systematisere og lete videre. Er den sterk hos deg, er ikke motivasjon problemet ditt. Da er problemet at du starter på for mye. Analysene vi bruker i trening og ledelse gir et felles språk for slike forskjeller. De forklarer ofte hvorfor to personer trenger helt ulike råd.

1. Lær av noen som allerede kan det

Den vanligste feilen er å ville klare det alene. Vi undervurderer hvor mye tid det koster å finne ut av noe selv. Ofte sitter det en person to bord unna som har brukt år på nøyaktig det samme.

Det er ikke nok å se på dem. Du må få dem til å sette ord på det. I vår erfaring er det ett spørsmål som virker bedre enn alle andre: hva sier du, ordrett, når kunden svarer sånn? De fleste som er gode på noe, har aldri blitt bedt om å forklare det så konkret, og svaret er nesten alltid mer presist enn de selv tror.

Da slipper du å gjøre alle de små feilene på nytt. Det er hele poenget med systematisk opplæring: den korter ned veien noen andre allerede har gått opp.

2. Bryt det ned, og velg ut det som betyr mest

En ferdighet er aldri én ting. «Bli bedre til å selge» er ikke noe du kan øve på. «Stille ett åpent spørsmål til før du foreslår en løsning» er det.

Så del opp det du skal lære, og velg ut de få bitene som betyr mest. Du har kanskje hørt at 20 prosent av stoffet gir 80 prosent av resultatet. Det tallet finnes det ingen måling av for læring, og vi bruker det ikke. Men du trenger heller ikke et tall for å kjenne igjen hvilke to eller tre ting som gjør størst forskjell i din jobb. Spør noen som er god, så peker de på dem med en gang.

Skal du sette et mål for læringen, hjelper det å vite hva som faktisk må endres først. Det er nettopp det resultattrappen er til for.

3. Slutt å gjøre flere ting samtidig

Å gjøre flere ting samtidig, altså multitasking, er den delen folk undervurderer mest. Og det finnes tall på hvor ille det står til.

Forskere ved University of California, Irvine fulgte kontorarbeidere gjennom hele arbeidsdager og målte hva som faktisk skjedde. De holdt på med én oppgave i snitt elleve minutter før de gikk over til en annen. Ble en oppgave avbrutt og tatt opp igjen samme dag, hadde det i snitt gått 25 minutter før de var tilbake. I mellomtiden hadde de vært innom drøyt to andre oppgaver. Kilde: Mark, González og Harris, «No Task Left Behind? Examining the Nature of Fragmented Work»↗︎ (åpnes i ny fane), CHI 2005.

Legg merke til hva de 25 minuttene faktisk er. Det er ikke tiden hjernen bruker på å komme i gang igjen. Det er tiden som går før du i det hele tatt er tilbake. Skal du lære noe nytt i en vanlig arbeidsdag, er det derfor ikke nok å sette av tid. Du må skjerme den.

Det er også grunnen til at vi porsjonerer salgstreningen vår slik vi gjør. Én ferdighet av gangen, til den sitter, i stedet for en dag med alt på en gang.

4. Gjenta, men ikke blindt

Det er her de fleste av oss stopper. Å gjenta det samme til det sitter er kjedelig, og det ser ikke ut som fremgang mens det står på.

Repetisjon er likevel nødvendig. Men mengden alene avgjør ikke. Den klassiske studien fra 1993 av fiolinister ble forsøkt gjenskapt i 2019. Forskerne fant ikke igjen hovedfunnet: mengden øving forklarte en klart mindre del av forskjellen mellom utøverne enn i originalen. Kilde: Macnamara og Maitra, Royal Society Open Science, 2019↗︎ (åpnes i ny fane).

Vår oppfatning er at dette er gode nyheter. Det betyr at antall timer ikke er det du konkurrerer på. Det du konkurrerer på, er hva timene inneholder: at hver repetisjon har et konkret mål, og at noen sier fra underveis om du treffer. Det siste er neste punkt, og de to hører sammen.

5. Be om tilbakemelding med en gang

Uten tilbakemelding øver du like gjerne inn feilen som ferdigheten. Du merker det ikke selv, for det føles helt likt.

Grunnen til at mange lar være å be om den, er sjelden latskap. Det er at tilbakemelding oppleves som en dom. Da hjelper det å endre spørsmålet: i stedet for «hva synes du?», spør «hva ville du gjort annerledes i den ene setningen der?» Det er lettere å svare ærlig på, og det er lettere å ta imot.

I vår erfaring er dette det leddet som oftest mangler helt. Folk øver, men ingen ser på. Og skal noen si fra ærlig, må det være tillit i rommet først. Uten den får du høflige svar, og høflige svar lærer du ingenting av.

6. Regn med at det flater ut

Starten på noe nytt er morsom. Fremgangen er stor og synlig, og alt du gjør blir litt bedre enn dagen før.

Så flater det ut. Du gjør det samme som før, men kurven står stille. I vår erfaring er det nøyaktig her folk slutter. Som regel med en forklaring som høres fornuftig ut: jeg har ikke tid, det passer dårlig nå, dette er kanskje ikke min greie.

Det er ikke et tegn på at du har nådd taket ditt. Det er slik læringskurver ser ut, og det går over. Det eneste som skiller dem som kommer videre fra dem som ikke gjør det, er at de første visste at flaten kom. Vet du det på forhånd, leser du den som en fase i stedet for som en dom. Det samme gjelder når du skal holde andre i gang gjennom den samme flaten.

Kort oppsummert

• Finn noen som allerede kan det, og få dem til å si nøyaktig hva de gjør.
• Del opp ferdigheten, og øv på de få bitene som betyr mest.
• Skjerm tiden. Elleve minutter av gangen er ikke læring.
• Gjenta med et mål for hver repetisjon, ikke bare for å fylle timer.
• Be om tilbakemelding med en gang, og gjør spørsmålet lett å svare ærlig på.
• Vent flaten, og fortsett gjennom den.

Velg én ting fra denne listen og bruk den på noe du holder på med å lære akkurat nå. Ikke seks. Én.