Når kurset er glemt før det trengs
Mange virksomheter kjenner mønsteret. Folk gjennomfører en lang e-læringsmodul eller sitter gjennom en hel kursdag, krysser av og går tilbake til jobben. Uker senere står de i situasjonen kurset handlet om, og da er det de lærte, vanskelig å finne fram. Ingen har gjort noe galt. Stoffet kom i én stor porsjon, og ingenting hentet det fram igjen.
Her kommer mikrolæring inn som et svar. Mikrolæring er opplæring i små enheter: korte økter på noen minutter, der hver økt tar for seg én ting, ofte på mobilen og ofte spredt over dager og uker. En økt kan være et spørsmål å svare på, en kort situasjon å ta stilling til eller en sjekkliste å gå gjennom før en oppgave.
Mikrolæring passer når målet er å holde noe friskt, når stoffet lar seg dele i avgrensede biter, og når folk må hente det fram selv mange ganger. Som eneste tiltak passer det dårligere når folk skal lære noe sammensatt, som en vanskelig samtale eller en faglig vurdering, der de må øve og få tilbakemelding underveis.
Tenk på det som drypp. Et drypp holder jorda fuktig mellom de store vanningene.
Det erstatter dem ikke.
Hvorfor de små øktene virker
Lengden alene gjør ikke mikrolæring nyttig. Korte økter gjør det lett å få til to ting som går igjen i forskningen på hvordan folk lærer.
Da Donoghue og Hattie (åpnes i ny fane) sammenlignet ti godt undersøkte måter å lære stoff på, skilte to seg klart ut: å fordele øvingen over tid og å prøve seg selv på stoffet. To av de vanligste vanene på kurs, å streke under og å oppsummere, havnet nederst, selv om også de hjalp noe. Målingene er gjort blant elever og studenter, mest i Nord-Amerika, og gjelder det å lære og huske stoff.
Mikrolæring passer til begge deler som hånd i hanske. En kort økt i uka får stoffet tilbake med jevne mellomrom. Et spørsmål i stedet for en forklaring får folk til å hente svaret fram selv før de ser det riktige.
Derfor mener vi at mikrolæring er et verktøy for repetisjon, ikke en strategi for opplæring. Det gjør mest nytte når noe alt er lært én gang og skal holdes levende til det sitter. Brukt som det eneste dere gjør, blir det mange små biter av noe ingen har satt sammen.
Artikkelen fortsetter lenger ned


Eksempelrapport
Hva om tidstyven ikke er kalenderen, men atferden?
Se svaret i rapporten.
Vi tar bare kontakt hvis du ber om det. Les personvernerklæringen.
Der mikrolæringen kommer til kort
Sammensatte ferdigheter lar seg dårlig dele opp i biter på noen minutter. En selger som skal lese en kunde, en leder som skal ta en krevende samtale, og en saksbehandler som skal veie hensyn mot hverandre, må alle øve på hele handlingen, gjerne med noen som ser på og sier fra. Ingen av delene får plass på en mobilskjerm mellom to møter.
En studie fra én global virksomhet peker samme vei (Chang og kolleger). Et frivillig nettkurs på rundt en time om stereotypier endret det deltakerne svarte om egne holdninger rett etter kurset, men lite av det de gjorde på jobben i ukene etterpå. Kunnskap og holdninger kan flytte seg i en kort økt. Det folk gjør, krever mer.
Ferdigheter i jobben kommer av øving, tilbakemelding underveis og flere samlinger spredt i tid. Mikrolæringen kan bære vedlikeholdet mellom samlingene. Hvordan formene kan kombineres, skriver vi om i artikkelen om blended learning.
I vår erfaring er det også lett å blande sammen tilgang og læring. At alle har appen og har fått en påminnelse, sier lite om hvem som har brukt den, og enda mindre om hvem som jobber annerledes.
Fire spørsmål før dere velger mikrolæring
Før dere kjøper en plattform eller lager den første økten, lønner det seg å svare ærlig på fire spørsmål.
- Kan det folk skal gjøre annerledes, deles opp i biter? Faktakunnskap, rutiner, produktdetaljer og faste steg i en prosess egner seg godt. En samtale eller en vurdering egner seg bare til repetisjon etter at den er øvd.
- Har folk lært dette før? Mikrolæring fester og frisker opp. Er stoffet helt nytt og sammensatt, trengs en første gjennomgang med øving før de små øktene har noe å bygge på.
- Når trenger de det? Ligger situasjonen uker fram i tid, er det fornuftig med spredte økter fram mot den. Trengs det i morgen, holder det ofte med en kort sjekkliste rett før oppgaven.
- Hvem spør etter det i jobben? Uten noen som følger opp, blir øktene bare enda et varsel som sveipes bort.
Svarer dere ja på de tre første og har et navn på det fjerde, er mikrolæring et godt valg.
Slik setter dere opp en mikroøkt som fester seg
En god mikroøkt ligner mer på en liten prøve enn på en liten forelesning. Det gjelder all opplæring på skjerm: stoff som skal sitte, bør komme tilbake i korte runder over flere uker heller enn i én lang modul, og digital opplæring gir mest når folk må hente fram stoffet selv.
Fire grep gjør forskjellen:
- Start med et spørsmål. La folk svare før de ser fasiten, og vis deretter hvorfor svaret er riktig. Hold deg til én ting per økt.
- Hent fram det gamle. La hver ny økt ta med et spørsmål fra en tidligere økt, så det første ikke forsvinner når det neste kommer.
- Spre øktene. Tettere i starten, lengre mellomrom etter hvert som stoffet sitter.
- Knytt økten til en oppgave. Avslutt med én ting personen skal prøve i jobben samme uke.
Det siste grepet er det som oftest glipper. En økt som ender med et riktig svar på skjermen, har gjort halve jobben. Den andre halvparten skjer når noen prøver det i en ekte situasjon og merker om det virker. Her har lederen en enkel, men viktig rolle. Lederen trenger ikke kunne innholdet i hver økt, bare spørre etter det.
Formuleringer dere kan låne
Korte setninger holder liv i korte økter. Disse kan brukes som de står:
- For lederen i et teammøte: «Hva fikk du i ukas økt, og hvor kan du bruke det før fredag?»
- Som innledning i en økt: «Før du leser videre: hva ville du sagt til kunden her?»
- I planleggingen av et opplegg: «Hvilken av disse bitene vil folk ha glemt om en måned?»
Det siste spørsmålet er nyttig å stille før dere lager noe som helst. Svaret viser hvilke deler som trenger drypp, og hvilke som først trenger en skikkelig runde med øving.
Kort konklusjon
Mikrolæring er opplæring i korte, avgrensede økter, ofte spredt over uker. Det passer når stoffet lar seg dele opp, når folk har lært det én gang, og når målet er å holde det friskt til det sitter. Som drypp mellom de store vanningene gjør det god nytte. Som eneste tiltak for sammensatte ferdigheter kommer det til kort. Start med hva folk skal gjøre annerledes i jobben, og velg format etter det.







