Uka etter samlingen er der det avgjøres
Lederen kommer tilbake fra andre samling med en avtale med seg selv. Neste gang noen i avdelingen ber om hjelp med en sak, skal lederen stille et spørsmål før saken løses. Så kommer en misfornøyd kunde, to er syke, og et tilbud må ut før helgen. Innen uka er omme har lederen løst sju saker for andre, raskere enn noen gang. Avtalen ligger i notatboka.
Ingen gjorde noe galt. Programmet var godt, lederen var motivert, og avdelingen hadde ekte behov. Det som manglet, var et sted å lande.
Samlingene er bare halve lederutviklingsprogrammet. Den andre halvdelen skjer hjemme, der lederen trenger folk som vet hva som øves på, og som spør etter det. Uten dem lærer lederen mye og endrer lite.
Hvorfor faller så mye bort på veien hjem?
Fordi opplegget ofte er laget for samlingen og ikke for uka etter. Der er det ro, tid og en kursholder som gir respons. Hjemme er det fullt.
Og alle rundt lederen forventer den samme lederen som dro. Medarbeiderne vet hvordan lederen pleier å svare, og spør deretter. Lederens egen leder har vante forventninger til hva som skal leveres og hvor fort. Når lederen prøver noe nytt, møter det gamle mønstre hos folk som ingen har snakket med.
Lederens egne vaner er også med hjem
Når det blir travelt, gjør vi det som er naturlig for oss. Hvilken vane som da vinner, kan dere lese av fargene i DISC:
- En leder med mye rødt tar over og løser saken selv når det haster, slik lederen med notatboka gjorde.
- En leder med mye gult sier ja til alle som spør, og øvingen drukner i alt det andre.
- En leder med mye grønt lar den vanskelige samtalen vente, fordi den kan skape uro.
- En leder med mye blått vil ha det nye ferdig før det prøves, og venter på den rette anledningen.
Profilen viser hvordan lederen helst jobber, og hvordan lederen tilpasser seg når situasjonen krever det. Kjenner folkene rundt lederen fargene, vet de hvilken vane de skal spørre etter.
Lederutviklingsprogrammet trenger flere enn deltakerne
En (Hughes og kolleger) undersøkte hva som skjer når folk kommer tilbake fra kurs. Jo mer støtte deltakerne fikk fra kollegene, nærmeste leder og virksomheten, desto mer av det de lærte, ble tatt i bruk i jobben. Det gjaldt også tre måneder og mer etter kurset.
For et lederprogram betyr det at toppledelsen, lederens egen leder og kollegene bør være med, selv om de ikke sitter i kurssalen. I tillegg kommer medarbeiderne, som er de eneste som kan si om lederen leder annerledes.
Artikkelen fortsetter lenger ned


Eksempelrapport
Hva ser teamet når lederen er under press?
Se svaret i rapporten.
Vi tar bare kontakt hvis du ber om det. Les personvernerklæringen.
Toppledelsen rydder plass og legger merke til det nye
Før programmet starter, sjekk at lederne vet hva som forventes av dem, og at kalenderen gir rom til å øve. For mye å gjøre løser ingen samling. Er det problemet, må arbeidet fordeles annerledes først.
Underveis bør toppledelsen legge merke til det nye når det blir brukt, med ros og muligheter til å komme videre. Det anbefaler forskerne bak metaanalysen. En leder som ser at ledelsen setter pris på det nye, har en grunn til å holde på det når hverdagen presser.
Lederens egen leder er med fra starten
Avtal en kort samtale før første samling, der lederen og lederens leder blir enige om hva som skal øves på. Etter hver samling kommer lederens leder med ett fast spørsmål: hvor har du brukt det nye denne uka? Det treffer best når det peker på vanen fargene viser. Har lederen mye rødt, spør om lederen lot andre finne løsningen sist noen ba om hjelp. I lederutviklingen vår følges lederne opp av sin egen leder mellom samlingene.
Tilbakemeldingen skal peke på en situasjon og en oppgave. «I avdelingsmøtet i går lot du gruppa komme med forslag før du ga ditt. Gjør det samme når budsjettet er oppe neste gang» gir lederen noe å gjøre. «Du er blitt mer lyttende» gir lite å ta med seg.
Kollegene øver videre i små grupper
Tre ledere som møtes en time mellom samlingene, med hver sin egen sak, holder øvingen i gang når kursholderen er borte. De samme forskerne anbefaler slike ordninger, der kolleger følger opp hverandre. Samtalen kan være enkel: hva prøvde du, hva lærte du, og hva gjør du neste gang?
I vår erfaring glipper det ofte her. Gruppene lages på første samling, men ingen setter av tid, og etter hvert forsvinner møtene. Legg derfor alle avtalene inn i kalenderen samme dag som deltakerne blir delt inn, og behandle dem som alt annet arbeid.
Medarbeiderne ser om noe er endret
Kursevalueringen forteller hva deltakerne syntes om dagen, men lite om uka etter. Bestem i stedet et par handlinger lederen skal gjøre annerledes, og spør medarbeiderne om dem før programmet og noen måneder etter. Har lederen begynt å la dem foreslå løsninger først? Følger lederen opp avtalene fra medarbeidersamtalen?
Svarene viser om programmet har nådd fram til folkene lederen leder.
Kort konklusjon
Et lederutviklingsprogram vinner eller taper ofte i uka etter samlingen, blant folk som forventer den gamle lederen. Planlegg derfor den uka like nøye som samlingene: hvem som rydder plass, hvem som spør, og hvilken vane dere skal se etter. Da har det lederen øver på, en sjanse til å bli værende.







